Kolgrovheia

På selveste kvelden før kvelden tok jeg (Sarah) og hundene turen opp Kolgrovheia.

Vi rakk akkurat solnedgangen når vi nådde toppen. Turen ned igjen var litt i skumleste laget, da jeg ikke hadde brodder (og det var isbelagt flere plasser) og solen hadde gått ned - noe som betyr at det var helt bekmørkt og vanskelig å finne stien selv med hodelykt. Men utsikten var magisk og turen og opplevelsen var vel verdt det. Jeg endte bare opp med et blåmerke på kneet ;)